OBS!
Denne saken er flere år gammel. Innholdet kan være utdatert.
– Norge må bidra til gresk gjeldsslette
– Hellas sitt klare nei til EUs kriseforsterkende kuttpolitikk gir nytt håp for alle som kjemper for et annet Europa. Nå må solidariske krefter i hele Europa kjenne sin besøkelsestid og mobilisere for at grekernes valg blir respektert, og at EU-eliten ikke straffer grekerne for deres demokratiske valg, sier Bjørnar Moxnes.
– Norge kan bruke sin finansielle styrke til å bidra til en rettferdig løsning for Hellas. Rødt mener at Norge følge opp Pengefondets rapport og sørge for at gjelda gjennom IMF blir kraftig barbert. Norge skjøt inn 52 milliarder kroner i Pengefondets lånepakke i 2012, og det vil ikke være noe problem for Norge å ettergi denne summen. Norge må også kanalisere EØS-midler til den humanitære krisepakken som Syriza-regjeringen kjemper med EU om å få bruke midler til.
Hellas har opplevd den dypeste og lengste depresjonen noe vestlig land har opplevd siden 1930-tallet. Med de såkalte «redningspakkene» har gjelden bare økt, fra 120 prosent av BNP til 175 prosent. – Grekerne har nå sagt nei til enda mer av politikken som har skapt humanitær krise i landet, en politikk som selv Det Internasjonale Pengefondet innrømmer at er feilslått, påpeker Moxnes.
Tysk gjeld ble slettet
– Skal Hellas få ny vekst i økonomien, må få de få kutt i den illegitime gjelda, og få sjansen til å føre en økonomisk politikk som kan fremme ny vekst og velferd. Det burde Tyskland og Angela Merkel mer enn noen andre innse. Etter 1. verdenskrig skyldte Tyskland store beløp, som ble krevd inn av seierherrene. Det førte til nød, krise og ga grobunn for fascisme. Dette lærte verden av etter andre verdenskrig. Derfor etterga man i 1953 over 60 prosent av Tysklands gjeld, fordi det er urettferdig og uklokt å ødelegge et helt samfunn. En liknende klokskap bør EU nå vise overfor Hellas.
– Selv om Norge ikke er underlagt EU, høres dessverre utenriksminister Børge Brende ut som et ekko av EU-toppene når hans kommentar til folkeavstemninga er å uttrykke frykt for hva den vil føre til, og en formaning til den greske regjeringa om «å tenke seg nøye om», sier Moxnes.
– Det var ikke først og fremst Syriza som sørget for seieren i folkeavstemninga, det var det greske folket som selv tok ansvar. På samme måte er det befolkninga i Norge som kan sørge for at norsk politikk overfor Hellas endres og at grasrotsolidariteten med grekerne styrkes. For grekernes skyld, men også for et annet og rettferdig Europa, avslutter han.